Eremittkrabber

Eremittkreps er decapod krepsdyr av overfamilien Paguroidea, ikke nært beslektet med ekte krabber.

De fleste eremittkrabber berger tomme skjell for å ly og beskytte deres myke underliv, som de henter navnet 'eremitt' fra. Det er rundt fem hundre kjente arter av eremittkreps i verden, hvorav de fleste er akvatiske.

Eremittkreps lever på en rekke dybder fra grunne korallrev og strandlinjer til dype bunner, selv om noen arter er terrestriske.

En rekke arter, spesielt kongekrabber, har forlatt skjell for et fritt liv. Disse artene har former som ligner på ekte krabber og er kjent som 'karsiniserte eremittkrabber'. Eremittkreps lever i naturen i kolonier på 100 eller flere og trives ikke i mindre antall.

Kjennetegn på eremittkrabbe

Når eremittkreps vokser, må de bytte ut skallet sitt mot et større. Eremittkreps har et hardt eksoskjelett som beskytter hele kroppen bortsett fra magen. Grunnen til at de oppsøker skjell er fordi magen deres er veldig myk og sårbar for rovdyr. Det er ofte sterk konkurranse med eremittkrabber som kjemper om tilgjengelige forlatte skjell.

En eremittkrabbe med et skall som er for lite kan ikke vokse like raskt som eremittkreps vil velsittende skjell og er mer sannsynlig å bli spist.

Terrestriske eremittkreps begynner livet i havet, men gjennom en rekke molter utvikler de evnen til å puste luft. Etter den siste utviklingen vil den unge eremittkrepsen drukne hvis den blir liggende i vann på ubestemt tid. Forbindelsen deres med havet brytes imidlertid aldri helt, siden eremittkreps bærer en liten mengde vann i skjellene til enhver tid for å holde magen fuktig og de modifiserte gjellene hydrert.

For noen større marine eremittkrabbearter kan det være svært nyttig å ha en eller flere sjøanemoner (en gruppe vannlevende, rovdyr av ordenen Actiniaria) som vokser på skallet, fordi anemonene har en tendens til å skremme bort fisk og andre marine rovdyr som ellers kan angripe krabben. Sjøanemonen har også fordeler fordi den er godt posisjonert til å konsumere løse fragmenter av eremittkrepsen måltider. På grunn av denne gjensidigheten (en biologisk interaksjon mellom individer av to forskjellige arter), kan sjøanemoner bli, og noen ganger blir, overført til et nytt skall når eremittkrepsen skifter skjell.

Reproduksjon av eremittkrabbe

Hos noen eremittkreps skjer befruktningen internt, mens hos andre er befruktningen ekstern og skjer i eggleggingsøyeblikket. De utviklende eggene er festet til buksvømmerne som bare er tilstede hos hunnene. En hunn er i stand til å bære flere tusen egg ned i vannet.

De nyklekkede eremittkrepsene er kjent som larver. Disse unge krabbene lever som mikroskopisk plankton i flere uker før de legger seg på bunnen og leter etter et skjell å leve i.